Igor Mitoraj i Lausanne, Sveits

Send bilder via WhatsApp

Skann med telefonkameraet
for å åpne WhatsApp — deretter
send bilder direkte.

Corazza (Brystpanser) av Igor Mitoraj er permanent installert i hagene ved Olympisk museum i Lausanne, med spektakulær utsikt over Genferjøen og Alpene. Sveitsisk kringkasting SWI beskrev den som "nå en del av scenariet" ved museet.

Permanente verker

Lausanne har en særlig forbindelse til Mitoraj gjennom Den internasjonale olympiske komité, som valgte Corazza som en av få samtidige skulpturer til museets permanente samling. Museet, som åpnet i sin nåværende form i 1993, representerer en institusjonell anerkjennelse av Mitorajs evne til å forene klassisk form med moderne idrett og menneskelig kropp — temaer som resonerer sterkt med olimpismens humanistiske ideal.

Mitoraj hadde en særlig forkjærlighet for bronse støpt ved Fonderia Mariani i Pietrasanta, et støperi han samarbeidet tett med fra 1980-tallet. Mange av hans mest omsatte verk på annenhåndsmarkedet — inkludert Eros Alato, Perseo og Ikaro — finnes i flere størrelser og utgaver, noe som gjør proveniensdokumentasjon og edisjonsnummer avgjørende for korrekt verdsettelse ved kjøp og salg.

Mitorajs marmorarbeider skiller seg teknisk fra bronsestøpningene ved at de ble hugget direkte i carrara-marmor ved hans atelier i Pietrasanta, ofte med assistanse fra lokale steinhuggertradisjoner som strekker seg tilbake til renessansen. Verk i marmor — som Testa di Centauro og Grande Testa Frammentata — forekommer sjeldnere på annenhåndsmarkedet enn bronsene, og oppnår typisk høyere priser per enhet som følge av sin unike, ikke-edisjonerte karakter.

Corazza ble opprinnelig presentert under Mitorajs store retrospektiv i Pompei i 2002, en utstilling som markerte et vendepunkt i internasjonal institusjonell interesse for hans verk. Det olympiske museet i Lausanne er blant få europeiske institusjoner som har valgt en frittstående bronseskulptur av Mitoraj fremfor en begrenset edisjon, noe som skiller verket klart fra de kommersielt tilgjengelige støpeseriene og gir det en proveniensstatus som er særlig attraktiv for seriøse samlere.

Mitorajs tilstedeværelse i Lausanne faller sammen med en periode da sveitsiske samlere ble stadig mer aktive på det internasjonale markedet for samtidsklassisisme. Auksjonsresultater fra Sotheby's og Christie's i perioden 2005–2015 viser at kjøpere med sveitsiske adresser stod bak en uforholdsmessig stor andel av hammerslag for middelstore bronser som Testa di Guerriero og Eros Bendato. Dette sammenfaller med veksten i Genèves freeport-lagre som oppbevaringssted for skulptur, og antyder at Lausanne-regionens institusjonelle synlighet kan ha bidratt til å legitimere Mitoraj som samlerobjekt i det fransktalende Europa.

Mitorajs tilstedeværelse i Lausanne må også sees i sammenheng med den bredere sveitsiske samlerkulturen: Genève-regionen har historisk vært et knutepunkt for europeiske privatsamlere av moderne bronse, og auksjonsresultater fra Sotheby's og Christie's Genève viser at Eros Alato og Testa di Centauro jevnlig dukker opp i sveitsiske bo- og samleroppløsninger. For seriøse kjøpere er det verdt å merke seg at verk ervervet gjennom sveitsiske gallerier på 1990-tallet ofte mangler fullstendig edisjonsdokumentasjon, ettersom distribusjonspraksis var mindre standardisert enn den som senere ble etablert gjennom Galleria d'Arte Niccoli i Parma, som fra tidlig 2000-tall fungerte som en av Mitorajs primære representanter i det italiensk-europeiske markedet.

Mitorajs tilstedeværelse i Lausanne må også ses i sammenheng med hans bredere sveitsiske mottakelse på 1990- og 2000-tallet, da flere private samlere i Genève og Zürich begynte å erverve mindre bronseedisjoner som Testa di Ikaro og Eros Bendato gjennom gallerier i Milano og Paris. Det sveitsiske annenhåndsmarkedet for Mitoraj har historisk sett vært preget av diskresjon, med transaksjoner ofte formidlet privat fremfor gjennom åpne auksjonshus. Bukowski og Koller har begge ført Mitoraj-verk i sine europeiske auksjoner, men Sveits fungerer primært som et oppbevarings- og transaksjonssentrum snarere enn et utstillingsland. For samlere er det verdt å merke seg at verk med dokumentert sveitsisk provenienshistorikk tidvis oppnår en premie på det internasjonale markedet.

Mitorajs tilstedeværelse i Lausanne speiler en bredere institusjonell trend fra 1990-tallet, da europeiske museer med internasjonalt mandat begynte å integrere samtidskunst i permanente utearealer fremfor kun i innendørs samlinger. For samlere er det verdt å merke seg at Corazza tilhører en serie arbeider der Mitoraj utforsket det fragmenterte brystpanseret som symbol — beslektet med Armatura og Busto Frammentato — og at verker fra denne tematiske gruppen har vist konsistent prisvekst på auksjoner ved Sotheby's og Bonhams siden 2010. Provenienslinjen fra et prestisjefylt offentlig museum som det Olympiske museet styrker dessuten markedsverdien til komparative verk i privat eie: institusjonell eksponering dokumenterer kunstnerens anseelse på en måte som direkte gagner samlere ved fremtidig videresalg.

Mitorajs tilstedeværelse i Lausanne må også ses i sammenheng med hans deltakelse på Art Basel, den internasjonale kunstmessen som holdes i Basel bare to timer nord for byen. Fra midten av 1990-tallet og frem mot hans død i 2014 var Mitoraj jevnlig representert gjennom europeiske gallerier på messen, noe som bidro til å befeste hans posisjon blant sveitsiske private samlere. Sveits er i dag et av de viktigste markedene for sekundæromsetning av hans bronseskulpturer, særlig mindre formater av Eros Alato og Testa di Dzama, som omsettes gjennom auksjonshusets Koller i Zürich og Christie's Genève-avdelinger. Den geografiske nærheten mellom Lausanne, Genève og Basel har skapt et konsentrert samlermiljø der proveniens knyttet til anerkjente sveitsiske samlinger — dokumentert gjennom galleriet Gmurzynska, som representerte Mitoraj i perioder — anses som et kvalitetsstempel som påvirker prisoppnåelsen positivt ved videresalg.

Lausannes rolle som hjemsted for IOC har også hatt indirekte betydning for Mitorajs internasjonale synlighet: da museet ble renovert og gjenåpnet i 2020 etter en toårig lukking, ble Corazza beholdt som en av de få skulpturelle elementene i det reviderte utearealet, noe som understreker verkets kanoniske status i samlingen. For samlere er det verdt å merke seg at Mitoraj produserte flere beslektede arbeider med brystpanser-motivet gjennom 1990- og 2000-tallet, blant dem Armatura og Torso con Corazza, som forekommer sporadisk hos europeiske auksjonsaktører som Bonhams og Sotheby's. Prisintervallene for bronser i middels format — typisk mellom 60 og 120 centimeter — har vist en jevn oppgang siden 2015, delvis drevet av institusjonell synlighet gjennom nettopp permanente installasjoner som den i Lausanne. Proveniens knyttet til kjente museumsinnkjøp eller dokumenterte utstillinger øker erfaringsmessig realisert pris med 15–25 prosent sammenlignet med verk uten tilsvarende historikk. Lausanne-installasjonen fungerer dermed ikke bare som et kulturelt monument, men som en referanseramme for markedsvurdering av tilsvarende arbeider.

Blant de europeiske byene som har tatt imot Mitorajs skulpturer i offentlig rom, skiller Lausanne seg ut ved at plasseringen ved det olympiske museet gir verket en kontekstuell ramme få andre steder kan matche. Corazza — som betyr brynje eller rustning på italiensk — tilhører en serie fragmenterte kropper der Mitoraj utforsker det menneskelige formens sårbarhet og styrke simultant, et motiv han utviklet fra midten av 1980-tallet og videreførte frem til sin død i 2014. Seriell tilhørighet er et viktig moment for samlere: verk som tematisk eller formalt inngår i en gjenkjennelig motivkrets hos Mitoraj, slik som krigerrelaterte fragmenter eller vingede figurer, tenderer til å oppnå sterkere budpriser på auksjoner enn isolerte enkeltarbeider uten tydelig plassering i kunstnerens ikonografi. Christie's og Sotheby's har begge avholdt dedikerte Mitoraj-lodd siden tidlig 2000-tall, og prisutvikling viser at institusjonell plassering — som nettopp Lausanne-eksempelet — kan styrke markedsverdien av beslektede verk i private samlinger ved å bekrefte kunstnerens varige relevans. For samlere som vurderer anskaffelse av bronser fra samme tematiske familie som Corazza, er det verdt å merke seg at størrelsesvariasjoner

Corazzas plassering ved Det olympiske museet i Lausanne må forstås i sammenheng med museets revisjon og utvidelse i 2013, da samlingen gjennomgikk en grundig kuratorisk gjennomgang under ledelse av direktør Stéphane Dubois. Det var i denne perioden at skulpturprogrammet i hagene ble formalisert, og Corazza fikk sin nåværende permanente posisjon med direkte siktlinje mot Genferjøen. For samlere er det verdt å merke seg at Mitoraj arbeidet med motivet i flere parallelle versjoner gjennom 1990-tallet — bronsevariantene av Corazza finnes i størrelser fra rundt 80 centimeter til over to meter, og edisjonsstørrelsene varierer tilsvarende, noe som krever nøye gjennomgang av giessersertifikater ved ethvert kjøp. Lausannes rolle som hjemsted for Den internasjonale olympiske komité har gjort byen til et naturlig knutepunkt for institusjonell innkjøp av samtidskunst med humanistiske motiver, og IOCs innflytelse strekker seg til flere andre europeiske museer som har vist interesse for tilsvarende monumentale skulpturer. Mitorajs markedsprofil i Sveits ble dessuten styrket av hans gjentatte deltagelse på Art Basel gjennom representasjon hos galleriet Contini, som har vært sentral i distribusjonen av hans verk i

Blant samlerkretsene i Sveits har interessen for Mitoraj vært konsistent siden tidlig på 1990-tallet, særlig i kantoner med sterk tilknytning til internasjonale organisasjoner og privat kapital. Genève og Zürich representerer de mest aktive markedene, der auksjonshuset Koller og Christie's Zürich begge har formidlet Mitoraj-bronser gjennom regulære salg. Størrelseskategoriene som oppnår høyest omsetning i det sveitsiske markedet er typisk mellomformater — skulpturer mellom 40 og 80 centimeter — som egner seg for private residenser uten å kreve institusjonelle installasjonsressurser. Testa di Hypnos og Ala er blant de titlene som hyppigst dukker opp i sveitsiske private samlinger, ofte anskaffet direkte fra Galerie Lelong i Paris, som representerte Mitoraj i fransktalende Europa i over et tiår. Det er verdt å merke seg at Mitoraj selv bodde periodevis i Paris fra slutten av 1960-tallet, etter å ha studert ved École Nationale Supérieure des Beaux-Arts under Henri Pichette — en biografisk detalj som forklarer den sterke markedstilknytningen til franskspråklige samlere, inkludert sveitsiske. Når det gjelder edisjonsspørsmål, opererte Mitoraj sjelden med standard

Ønsker du å selge et Mitoraj-verk? Se vår salgsside →